La meg starte med maten. Før «ultra» hadde jeg et helt vanlig norsk kosthold. Nå spiser jeg nesten 100 prosent mat fra planteriket. Du kan lese mer om det her. Selv tror jeg at dette er bedre for meg, for miljøet og selvsagt for dyra. I framtida er jeg sugen på å ta dette enda lenger. For, jeg har en mistanke om at jeg har en del å hente på å redusere mengden gluten i maten jeg spiser. At kornproduktene er enda mindre raffinert og av høyere kvalitet. Kan hende bør enda flere av grønnsakene være organiske og kanskje bør jeg spise grønnsakene rå?

Helse. Før «ultra» gikk jeg bare til legen hvis jeg hadde jævlig vondt et eller annet sted. Å teste nivåene av vitaminer, mineraler, kolesterol og andre viktige parametere for helse var helt fjernt for meg. I dag er det å ta slike tester og lære så mye av testresultatene som mulig, en naturlig del av livet mitt. Ja, det henger selvsagt sammen med at jeg har endra kostholdet og at jeg gjerne vil presetere på toppnivå. Men, jeg tror og håper at jeg skal fortsette å følge helsa mi tett også etter at jeg legger løpeskoene på hylla.

Men helse kan være så mangt. For noen år siden ville jeg aldri, aldri latt en massør eller en akupunktør ta i kroppen min. I dag ser jeg helt annerledes på dette. Jeg er overbevist om at alt i kroppen henger sammen og at jeg har veldig mye mer å lære! Fra massører, akupunktører og fysioterapeuter i dag – kanskje jeg i fremtiden også vil benytte meg av kinesologi, naprapati, yoga, meditasjon, chi gong, kinesisk medisin?… Bring it on – jeg er klar!

Leve i nuet. Dette er stort for meg. Før «ultra» var jeg nok mer opptatt av hva som kommer eller hva som har skjedd i fortida. Jeg tror at jeg nå lever litt mer i nuet. At jeg er mer mindful, som det heter på fint. Jeg har fortsatt mye mer å hente her, men jeg har nok gjort framskritt. I dag stopper jeg veldig ofte opp på løpeturer for å nyte utsikten og si til meg selv at «jeg er såå heldig og så priviligert». For noen år siden ville dette vært helt utenkelig. Å bare tenke «her og nå» er også veldig viktig for meg i konkurransesammenheng. Da handler alt om å til enhver tid presse mest mulig ut av kroppen og ikke dvele ved negative tanker.

Jeg har så vidt nevnt det i avsnittet over, men ultraløp har nok lært meg en del på det mentale plan. I konkurransesammenheng tror jeg det viktigste er å kunne stenge noen tanker ute. At jeg selv kan velge å ikke tenke noen tanker. Et eksempel: At jeg selv velger å ikke tenke på konkurrentene og hvor langt de er bak/foran meg. At jeg selv velger å fokusere på det som skjer akkurat her, akkurat nå. Dette prøver jeg også å overføre til livet utenfor løpinga (selv om jo alt henger sammen). Ett eksempel: For et par år siden bestemte en person med mye makt seg for at jeg var «overflødig» i bedriften jeg jobbet for. Med ujevne mellomrom blir jeg minnet på dette, og jeg føler et intenst hat til vedkommende som sto bak at jeg mistet drømmejobben. Men, disse tankene er selvsagt helt unyttige, og jeg jobber med at jeg selv kan velge å stenge dem ute. Jeg tror vi alle har denne muligheten til å stenge noen spesifike tanker ute, men at vi må øve på dette.

Det er nok litt overføringsverdi i det «å aldri gi seg» også. I ultraløp vil jeg gjerne fullføre, komme til mål og nå de målene jeg har satt meg. Jeg tror jeg kan overføre dette til livet uten løpeskoa. Jeg vil ihvertfall at barna mi skal se at jeg ikke gir opp selv om jeg er fryktelig sliten og at de kan lære noe av nettop det.

Løpsteknikk/ergonomi. Før løp jeg som jeg alltid har gjort og som jeg lærte på åttitallet. Landa på hælen og rulla fremover. Skoa var av type Gel Kayano med massevis av dropp (avstanden mellom hæl og tå). I dag tester jeg og løper i haugevis av forskjellige sko. Noen har mye dropp – noen har ikke dropp i det hele tatt. Og, jeg har endra løpeteknikken min. Det er ikke så synlig og jeg gjør endringene med museskritt. Men, jeg har nå et litt bedre steg, jeg har en litt bedre rytme og en litt bedre holdning.

Hva så for fremtida? Hvordan skal dette ende? Jeg håper at jeg kan bli enda bedre på flere fronter. Vise enda mer kjærlighet og vise enda mer omtanke for alle jeg omgås. Jeg vet at jeg er et ganske bra forbilde for barna mine, men jeg vil bli enda bedre!

Hvorfor skriver jeg så dette på bloggen min? Jo, jeg vil gjerne inspirere deg til også å tenke utenfor «boksen». Og hvis du allerede er der, ja da har du kanskje noen innspill til meg om hvordan jeg kan ta dette enda lenger? Hva kan jeg gjøre for å utvide horisontene ytterligere? Kom gjerne med tips til meg, enten her i kommentarfeltet eller i en personlig melding.

På forhånd tusen takk! PEACE. PLANTS.

Sondre