Rett etter Diagonales des fous proklamerte jeg at det var tid for sesongpause. Null løping på fire uker. Det var ikke så mange i familien som trodde jeg skulle klare en såpass lang periode uten løpesko, men det gikk faktisk helt fint. Jeg sykla og klatra litt i pausen, men det var relativt lite. Nå er jeg i gang med løpinga igjen, og jeg skal innrømme at det går litt tungt. Kjenner at formen rett og slett er begredelig. 

Formålet med pausen var å sikre at kroppen er helt restituert når jeg nå starter treninga for 2015-sesongen. Jeg ville være helt sikker på at alle eventuelle tilløp til tretthetsbrudd og andre slitasjeskader er leget. I tillegg var planen at pausen skulle gjøre meg ekstra sulten på å starte en lang treningsperiode.

Hva er så status etter at pausen er over og jeg så smått er i gang med treninga igjen? 
Løpeformen er rett og slett elendig. Jeg føler meg som en mosjonist selv på korte turer. Det som er bra med at formen er elendig, er at det nok tvinger meg til å strukturere treninga enda bedre enn jeg har gjort tidligere. At jeg passer på å få inn intervaller og fart for å øke VO2-maks.

Jeg kjenner noen vondter jeg ikke har kjent tidligere. Begge hamstringsene mine er litt stivere enn de har vært før. Jeg tror dette kan skyldes syklinga i hvileperioden, men jeg er ikke helt sikker. Jeg har derfor bestemt meg for å være flinkere til å tøye og trene styrke, håper dette hjelper.

Kroppen er noen kilo tyngre enn etter Diagonales des fous. Dette er jeg ikke så veldig bekymret for. Jeg vet at med mye trening i vinter så  regulerer kroppen dette selv.

Motivasjonen er ikke helt på topp… Dette er rare greier. Jeg regnet med at fire uker uten løping ville gjøre at jeg kom til å være 150 prosent motivert for å løpe igjen. Sånn er det ikke. Er kanskje 80 prosent motivert. Jeg regner med at dette bedrer seg når jeg kommer inn i mitt normale treningsregime igjen. Samtidig er det lenge til neste konkurranse og det er godt å ta ting litt på «feelingen».

Neste viktige konkurranse er Transgrancanaria i begynnelsen av mars. Deretter er det Transvulcania i begynnelsen mai og VM ultratrail i slutten av mai. Kommende helg er det trekning til både Western States og Hardrock 100. Jeg håper resultatene herfra gjør at det blir en tur til USA i løpet av sommeren. Det vil i såfall bety en enorm boost for motivasjonen!

Som dere ser av bildene under, er det ingen ting i vegen med treningsforholdene. Nå gjelder det bare å nyte været og terrenget i nærheten!

Dette er fra Transgrancanaria-traseen.

Fra Agaete i starten av Transgrancanaria-traseen.

På veg opp mot Tamabada-skogen.

Tamabada. Så mykt å løpe på barnålene – helt utrolig!

Happy trails 🙂

Og til slutt en liten videosnutt fra Transgrancanaria-traseen. Denne fikk veldig mye trafikk på sosiale medier her om dagen..