Tanker om sesongen 2014

Konkurransesesongen 2014: Jeg har løpt 750 kilometer på litt under 100 timer i sju ultraløp. Det lengste løpet var Diagonales des fous/Grand Raid, det korteste Kickmaster Ultra 50km. 

23. oktober 2014: Diagonales des fous/Grand Raid (Réunion), 174km, 17. plass. 31.09
29. august 2014: Ultra-Trail du Mont Blanc (UTMB) (Frankrike/Sveits/Italia), 168km, 7. plass. 22.42
5. juli 2014: Hornindal Rundt, 75km, 3. plass. 11.05
24. mai 2014: Vestfold Ultra Challenge, 75km, 1. plass. 7.32
11. mai 2014: Kickmaster Ultra, Drammen 50km, 1. plass. 3.25
27. april 2014: Hoka Highland Fling (Skottland) 85km, 1. plass. 7.29
1. mars 2014: Transgrancanaria (Spania) 125km, 6. plass. 15.28

I tillegg til disse ultraløpene løp jeg halvmarathon i København i mars og noen runder rundt Sognsvann (Sognsvann Rundt Medsols).

Jeg er mest fornøyd med UTMB, og minst fornøyd med Hornindal Rundt. Det tøffeste rent fysisk (og psykisk) var uten tvil Diagonales des fous/Grand Raid.

Konkurransesesongen starta med Transgrancanaria i mars. Før dette løpet visste jeg at jeg på en god dag kunne løpe med «de store gutta», men det var litt overraskende for meg at jeg skulle få det til så tidlig i sesongen. Men, det kan hende at det er nettop at det var tidlig i sesongen som hjalp meg litt? Noen av konkurrentene mine var nok fortsatt i vintermodus og/eller hadde litt tynt treningsgrunnlag.

Løpsrapport fra Transgrancanaria.

bilde 2

Klar for Transgrancanaria!

Jeg restituerte raskt etter Transgrancanaria og kom fort i trening igjen. Etter halvmarathon i København sto Hoka Highland Fling for tur i slutten av april. Det var artig å reise med flere fra klubben min, Romerike Ultraløperklubb, og det var selvsagt artig å vinne. Løypa var lettløpt og fin og jeg ble virkelig hylla som en vinner.

Løpsrapport fra Hoka Highland Fling.

10249708_1471880249695312_8126907769260111191_n

Hoka Highland Fling ble en fin tur gjennom det skotske landskapet.

10. og 11. mai-helga var jeg i Drammen i konfirmasjon. Det passa derfor fint å løpe Kickmaster Ultra 50km på søndag. Jeg tok dette løpet som trening, og det ble ei bra treningsøkt. Mest fornøyd med at jeg passerte marathon på drøyt 2.50, kanskje ikke så fornøyd med at jeg sprakk litt på slutten.

Snaue to uker etter løpet i Drammen sto Vestfold Ultra Challenge for tur. Igjen et løp som jeg ikke trappa ned i forkant av, men heller tok som en del av treninga til sommerens store (og mer viktige) ultraløp. Vestfold Ultra Challenge bød på ei fin løype, og jeg er godt fornøyd med resultatet. Jeg er mindre fornøyd med at jeg måtte flere turer på do, men det er vel sånt som skjer med ujevne mellomrom. I resten av løpene denne sesongen har magen heldigvis fungert bra!

Løpsrapport Vestfold Ultra Challenge. 

10304712_644699265600492_3267882162154362579_n

Tidlig i Vestfold Ultra Challenge, men jeg har allerede vært to turer i buskene.

I slutten av juni skulle jeg egentlig løpe Lavaredo Ultra Challenge. Men, jeg ble sjuk og måtte se meg rundt etter andre løp. Valget falt på Hornindal Rundt. På papiret var dette et løp som burde passa meg bra. Med fasit i hånd er jeg greit fornøyd med resultatet (3.plass), men desto mer misfornøyd med gjennomføringa. Jeg håper det var sjukdom i juni som satte sitt preg på prestasjonen. Selv om løypa selvsagt er kortere enn Diagonales des fous/Grand Raid har de to løpene flere fellestrekk. Voldsomme bakker, superkrevende stier, fjellterreng og vekslende vær har de to løpene til felles. Hvis Hornindal Rundt lager en versjon av løpet med to runder á 75km pluss en 25 kilometers æresrunde på slutten – ja da har de et løp som er like krevende som Diagonales des fous. Det store spørsmålet er kanskje hvor mange som gidder/orker å delta på noe sånt?

Løpsrapport Hornindal Rundt. 

IMG_0872

Lite som slår utsikten i Hornindal!

14 dager etter Hornindal Rundt flytta jeg med familien hit til Gran Canaria. Jeg har skrevet mye om det allerede, men det er ingen tvil om at det er gode treningsmuligheter her. Det ble også god tid til å forberede meg for neste utfordring, Ultra-Trail du Mont Blanc (UTMB). UTMB ble utvilsom sesongens høydepunkt! En helst fantastisk stemning og følelsen av at kroppen spilte 100 prosent på lag.

Løpsrapport UTMB. 
Om forberedelsene til UTMB sammenlignet med CCC i 2013. 

22371313 copy

Sju uker etter UTMB sto jeg på startstreken av Diagonales des fous/Grand Raid. Et skuffende resultat, men allikevel godt fornøyd med å fullføre. Nå, 14 dager etter løpet begynner kroppen endelig å komme 100 prosent til hektene igjen.

Løpsrapport Diagonales des fous/Grand Raid. 

10754284_10152810924024486_386133402_o

Klar for diagonales des fous. Gediminas Grinius (nr. 4) og Jason Schlarb (nr. 10) sitter til venstre for meg. Vi har blitt gode venner, blant annet etter tøffe fighter under UTMB.

Sesongen under ett kan jeg ikke annet enn å si meg veldig fornøyd med! Jeg kom på sjetteplass sammenlagt i Ultra-Trail World Tour. Det var absolutt mer enn jeg turde å håpe på da UTWT ble lansert for et drøyt år siden. Det skal bli spennende å se hvordan denne sjetteplassen kan hjelpe meg i 2015-sesongen. Jeg håper på litt hjelp til å løpe Western States, men mer om det i senere blogginnlegg 🙂

Plusspoeng: 

  • Jeg har ikke «over-konkurrert», men heller klart å fokusere på noen viktige løp (Ultra-Trail World Tour og Transgrancanaria, UTMB og Diagonales des fous).
  • Jeg har trent jevnt godt gjennom hele året, helt uten skader.
  • Jeg har tatt meg tid (og råd) til noen timer med massasje.
  • Jeg har hatt uvurderlig hjelp av Ingvild, pappa og Bjørn til to av sesongens viktigste løp, UTMB og Transgrancanaria.
  • Jeg har blitt en bedre nedoverløper i løpet av 2014. Det skyldes selvsagt at jeg har trent mye på akkurat dette.
  • Jeg føler at jeg i løpet av året har tilpasset kostholdet mitt til å matche kroppens behov for næringsstoffer. Les mer om kostholdet mitt. 
  • Jeg har alltid 100 støtte fra familien min. Uten denne støtten er jeg sjanseløs!

Minuspoeng: 

  • Jeg har ikke trent så mye intervall/kvalitet som jeg kanskje burde. Jeg tror at jeg objektivt sett er i «dårligere» form nå enn jeg har vært tidligere. Men, jeg føler at 100 miles-løpene krever såpass mye restitusjon som jeg har tatt meg tid til. Minuset er altså at det går ut over fart og løpsstyrke. Ved å periodisere bedre i 2015 håper jeg å legge inn perioder med mer kvalitet i treninga.
  • Jeg er selvsagt skuffa over at at jeg ble sjuk før Lavaredo. Men, dette er det ikke så mye å gjøre med nå.

Jeg håper jeg i løpet av sesongen har inspirert andre løpere til å prøve ultraløp! Og kanskje inspirert mer etablerte ultraløpere til å prøve nye ultraløp og/eller løpe internasjonale løp?

Lykke til alle dere som fortsatt har viktige konkurranser igjen i 2014! Skal bli spesielt spennende å følge VM100-løpere i Doha 21. november.

IMG_1737

Det er ikke alle som får løpe Transgrancanaria, UTMB og Diagonales des fous i samme sesong. Men det fikk jeg i 2014!

Jeg har laget en kort filmsnutt som oppsummerer konkurransesongen.

One response to “Tanker om sesongen 2014

  1. Tilbaketråkk: Oppsummering desember (og hele 2014) | Sondre Amdahl·

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s