På dagen tre uker før Diagonales des fous prøvde jeg meg i går på en langtur i fjella her på Gran Canaria. Etter en drøy (1,5 time) kjøretur på svingete veger starta jeg i Cruz de Tejeda.

Termometeret viste kjølige 16 grader. Jeg fulgte traseen for Transgrancanaria fra Cruz de Tejeda til Pico de la Nieves t/r. Jeg synes denne strekningen er den absolutt beste av Transgrancanaria-traseen. Den er krevende i og med at det er mye motbakker, men utsikten er bare helt fantastisk. Det skal jo også sies at en kjenner drøye sju mil i beina når en kommer opp motbakkene til Cruz de Tejeda fra Teror på løpsdagen.

Stiene på denne delen av Gran Canaria er godt merka. Fra Cruz de Tejeda til Tejeda er det snaut fire kilometer med nedoverbakke.

Cruz de Tejeda.

Stien begynner rett ved «verdens dyreste kafe». Men, det kan de jo koste på seg når kafeen ligger bokstavelig talt rett på turistruta over Gran Canaria. Og da mener jeg ikke at stiene er turistruta. På stiene ser jeg knapt et menneske på denne tiden av året.

Cruz de Tejeda er et populært stoppested for turistbussene som cruiser over øya. Det var ikke plagsom mange turister i går, men kaffen kosta uansett to euro, og det er blodpris for Gran Canaria å regne. Vel, nok om kaffen. Fra Cruz de Tejeda er det fantastisk fine og løpbare stier ned til Tejeda. Tejeda er en fin liten by som også er drikkestasjon under Transgrancanaria. Byen er et fantastisk utgangspunkt for en kort eller lang løpeferie på Gran Canaria. Les om oppholdet vårt i januar i år. 

Roque Nublo i det fjerne. Fine stier, ikke sant?

Et annet kjent landemerke på Gran Canaria, Roque Bentayga i det fjerne.

Tejeda.

Sentrum av Tejeda.

Etter Tejeda er det litt asfalt (1,5 km.) før motbakkene opp mot landsbyen La Culata og senere Roque Nublo. Bakkene fra La Culata til Roque Nublo er utmerket for å trene på å gå fort, slik man må gjøre i lange ultraløp.

La Culata, en fin liten landsby før bakkene opp mot Roque Nublo.

Power-hiking opp mot Roque Nublo.

Fra La Culata er stien godt merka videre mot Roque Nublo.

Her er jeg nesten opp på Roque Nublo.

Utsikt mot neste «fjell» etter Roque Nublo – Pico de la Nieves (kula som ligner på en fotball i bakgrunnen).

Roque Nublo (1.813 m.o.h) er et kjent landemerke på Gran Canaria. Det kan være kjølig her oppe i mars, og da misunner jeg ikke dem som sitter og passer på at vi passerer sjekkpunktet på korrekt måte. I går var det derimot riktig flott, med minst 20  grader og milevis med utsikt.

På platået ved Roque Nublo. Her kan det være fire grader, kuling og sprutregn under Transgrancanaria i mars. Kom forberedt.

Utsikten fra Roque Nublo.

Selfie fra Roque Nublo. Morsomt hvordan GoPro gjør proposjonene litt underlige. Steinen til høyre er 80 meter høy…

Etter Roque Nublo bærer det videre til Garanon, en av de viktigste sjekkpunktene under Transgrancanaria. Her starter også 42km-varianten av løpet. Det gjelder å komme til Garanon før starten på marathon går. Det klarte jeg ikke i år, men i 2015 går starten på marathon litt senere, så sjansene er mye større!

På veg opp til Garanon.

I mars er det mye liv og røre her. På denne tiden av året er det ganske stille på Garanon.

Synes ikke så godt på bildet, men her er det nok 30 prosent stigning. På veg opp til Pico de la Nieves.

Etter Garanon går det rett oppover til Pico de la Nieves, det høyeste punktet på Gran Canaria (1.949 m.o.h). I går snudde jeg på Pico de la Nieves, men i mars venter nesten fire mil med nedoverbakke. Det går ikke nedover hele tiden, men det sier jo litt at målgang i Maspalomas bokstavelig talt er på havnivå.

På tide å snu. Pico de la Nieves.

Utsikt fra Pico de la Nieves. Roque Nublo litt til venstre i bildet og Teide i horisonten. Teide er det høyeste fjellet på naboøya Tenerife (3.718 m.o.h) og det høyeste fjellet i Spania.

I går tok jeg en liten omveg på asfalt fra Pico de la Nieves til Garanon. Fra Garanon løp jeg samme veg tilbake som jeg kom til Cruz de Tejeda. Turen tok fem timer (på 37km), så det sier seg selv at det er ganske mye stigning. Brukte også litt tid på fotostopper og å nyte utsikten!

Det er stedvis ganske tekniske stier. Gode sko er helt avgjørende under Transgrancanaria.

Ruta jeg løp i går.

Tilbake i tåka på Cruz de Tejeda.