Som de fleste andre har jeg én hviledag i uka på treningsprogrammet. Men, i perioder skal jeg innrømme at jeg dropper hviledagen og heller tar «en kort rolig joggetur». Som regel går dette helt fint. En kort joggetur belaster ikke kroppen i nevneverdig grad. Men, det er et men..

Etter Ultra-Trail du Mont Blanc (UTMB) hadde jeg fem dager uten løping. Så var planen å ha ei uke med lite trening, rolig tempo og noen hviledager innimellom. Men, med så flotte treningsforhold som jeg har her, så gikk den planen i vasken. Det ble derfor ganske mye mengde (120km), inkludert en langtur på lørdag med drøyt 40 kilometer, hovedsakelig nedoverløping. Og null hviledager. Under søndagens økt (15km) var låra skikkelig sure. Dette er uvanlig for meg, og jeg er helt sikker på at jeg ikke er godt nok restituert etter UTMB. På mandag tok jeg derfor hviledagen med veldig god samvittighet! I går var beina litt bedre, men jeg merker helt klart at jeg pusha for hardt i forrige uke.

Hva er det jeg vil formidle? Jo, jeg tror løpere, og spesielt ultraløpere, hviler for lite. Jeg tror vi pusher for hardt, hele tida. Og særlig gjelder dette i opptakten til store og viktige løp. Selv er jeg ganske flink til å trappe ned i forkant av konkurranser, mitt problem er som sagt at jeg noen ganger dropper hviledagene. Det skal jeg slutte med! Nå blir det minst én hviledag i uka. Dermed basta.

Legg beina høyt og slapp av på sofaen. Med god samvittighet 🙂

Fra april i fjor og fram til i vår fikk jeg hjelp av Ian Sharman til å sette opp treningsprogrammet mitt. Dette programmet inkluderer én hviledag i uka (mandag). Selv om Ian ikke detaljplanlegger treninga mi lenger, kommer jeg til å fortsette med hviledagen. I går snakket jeg med Ian på Skype om oppladinga til Diagonale des fous (23. oktober). Vi diskuterte løpsstrategi, været, konkurrentene, løypa, trening og ikke minst: hvile. Det er godt å ha en «mentor» å diskutere slike ting med. En som kan bekrefte at det ikke alltid hjelper å løpe mer, mer, mer. Men heller en som bekrefte at det viktigste er å stille på startstreken 100 prosent uthvilt og 100 prosent skadefri. Ian er absolutt kvalifisert til å være mentor innen feltet ultraløping. Selv løp han fire 100 miles løp i løpet av to og en halv måned i fjor sommer (og satte ny rekord med 69 timer).

Keep running! Keep resting!

Med Skype går det utmerket å diskutere trening med Ian Sharman, selv om han bor i California.

Mari skuer utover noen av fjella på Gran Canaria. Transgrancanaria-løpet passerer her på veg opp til Roque Nublo.

Mari og Ingrid på Roque Nublo-platået i helga.

Selfie av familien ved Roque Nublo i helga. Etter turen løp undertegnede hjem (40km/2600 høydemeter i minus).