Løpsrapport Ultra-Trail du Mont-Blanc

7. plass er gull for meg! Jeg klarte det. Jeg hadde en liten drøm om å komme blant de ti beste. Og jammen gikk ikke drømmen i oppfyllelse. Som første løper fra Norden sto jeg i går på seierspodiet i Ultra-Trail du Mont Blanc (UTMB). Og det på mitt første ultraløp i fjellet på over 100 miles (løpet er 168km). Jeg kan ikke annet enn å innrømme at både det å stå på seierspallen og det å passere målstreken, er noe jeg kommer til å huske i mange, mange år fremover.

IMG_1338

I mål! Et stort øyeblikk.

 

 Men, la meg begynne fra start i Chamonix. Forberedelsene i ukene, dagene og timene før start gikk helt etter planen. Les mer om forberedelsene her:

 

 Før løpet hadde jeg snakket med mine aller nærmeste om at planen var å ikke åpne alt for hardt, men heller ikke komme alt for langt bakpå. Løypa smalner ganske mye etter åtte kilometer, og da kan det gå mye tid i å passere løpere foran dersom en ikke er langt framme. På startstreken konsentrerte jeg meg derfor mest om å prøve å være litt forsiktig de første fire-fem kilometerene, samtidig som jeg nøt stemningen som UTMB er så kjent for. Tre, to, ÉN – og så var vi igang!

 

Ut av Chamonix var tempoet som ventet ganske friskt. Jeg logga noen kilometer rundt fire blank, men det kjentes veldig komfortabelt ut i de slake nedoverbakkene mot Les Houches. Øsregnet la heller ikke noen demper på stemningen. Det var godt å endelig løpe og endelig være i gang med mitt livs største fysiske utfordring. I oppoverbakkene etter den første drikkestasjonen i Les Houches så jeg at jeg lå sammen med mange erfarne løpere som er kjent for å disponere kreftene bra. Yeran Duray (fra Gran Canaria), Jez Bragg, Mike Foote, Timothy Olson og Hal Koerner var blant disse, og jeg tenkte at nå er det bare å fortsette i samme tempo. Og det var egentlig det jeg gjorde i mange, mange timer. Jeg pressa det jeg hadde, men passet på at pulsen ikke ble for høy, og at jeg klarte å løpe/gå så avslappet som mulig. Fra tid til annen tok jeg igjen en løper, og fra tid til annen ble jeg tatt igjen. Men, det brydde jeg meg ikke noe om. Jeg konsentrerte meg om mitt løp og min egen plan. Til min overraskelse merka jeg at jeg løp like fort som de andre i nedoverbakkene. Tidligere har jeg slitt veldig nedover, men det er helt tydelig at mye spesifik trening på dette i sommer/høst har gitt resultater! Det at jeg løp bra nedover prøvde jeg å fokusere på gjennom hele natta.

IMG_1349

Bildet er ikke all verden, men det viser litt av været vi slet med natt til lørdag. I mørke og regn behøver jeg skikkelig utstyr. Hodelykta mi, Petzl Nao, er en trygg venn i mørket.

Etter snaut ni timer nådde jeg sjekkpunktet i Courmayeur. Jeg rakk å veksle noen ord med Bryan Powell fra irunfar.com, og han sa at jeg så sterk ut. Det var en bra oppmuntring, selv om vi begge var enige om at «The race hasn´t startet yet». Bjørn og pappa hjalp til akkurat som vi hadde planlagt, med sekundering, gel, Tailwind, én bar og heiing på veg ut. Noe mer hokus pokus var det ikke på noen av sjekkpunktene, for den sakens skyld. Mange av konkurrentene mine bruker mye mer tid enn meg i «pit stop». Det skjønner jeg ikke helt hvorfor de gjør. For meg er det bare bortkasta tid å pjatte med alle og enhver, vaske seg i ansiktet eller spise pasta fra en fin tallerken. Dette gjelder selvsagt bare hvis ting går etter planen. Hvis jeg er skadet, er helt utslitt, kald eller noe lignende – ja da må nok også jeg belage meg på lengre pauser. Men det slapp jeg heldigvis under årets utgave av UTMB.

IMG_1335

Bjørn var fjellstø hele døgnet jeg var ute. Bildet viser sendinga til ultratrail.tv som sendte direkte fra hele løpet.

 

I de bratte bakkene etter Courmayeur tok Jason Schlarb fra USA meg igjen (han ble til slutt nr. fire). Jeg så at han virket sterk, og tenkte ikke en gang på å henge på. Se videorapporten om Jason sitt løp her. 

Slik fortsatte ferden mot Chamonix. Det skya etter hvert fra og ble stjerneklart, så kom daggry, før det etterhvert ble varmt og fint. Mot slutten fikk vi nyte utsikten mot Mt. Blanc også. Det er klart at å si «nyte» er å ta vel hardt i. Men, naturopplevelsen er en viktig del av slike løp, og runden rundt Mt. Blanc byr på spektakulær utsikt.

Jeg må skrive litt om det mentale, om spillet som foregår i topplokket. For, det slo meg mange ganger at jeg begynte å fantasere om hvordan det ville bli å stå på podiet, hva irunfar.com/talkultra.com skulle skrive, og om de bak meg i feltet kom til å ta meg igjen eller ikke. Når disse tankene kom, klarte jeg for det aller meste å skru om tankebryter´n og heller jobbe med konkrete, små arbeidsoppgaver. Raskere takt (både oppover og nedover), rettere i ryggen oppover, se oppover i lia (ikke ned på skoa), drikke og spise er noe av det jeg prøvde å tenke på.

IMG_1337

På lørdag var det veldig gjørmete.

IMG_1327

Dead man walking. Dette er den siste bakken før det går ned igjen til Chamonix (passert 160 km, åtte km igjen).

 

Med 19 kilometer igjen (i Vallorcine) hadde jeg Andrew Tuckey fra Australia i hæla. Jeg skjønte at han var en sterk nedover-løper, fordi at han nok hadde tatt igjen en tre/fire minutter på meg i bakkene ned mot Vallorcine. Det var fristende å slippe Tuckey med en gang, men jeg bestemte meg for at jeg skulle kjempe med nebb og klør så lenge jeg orka. Hovedgrunnen til at jeg gjorde det, var at jeg ville holde tempoet oppe, slik at vi ikke skulle bli tatt igjen av de på 8. 9. og 10.plass. Strategien virka veldig bra. Vi løp mann mot mann til det var igjen tre/fire kilometer. Da kom vi til en ganske bratt nedoverbakke på grusveg, og Tuckey økte farten. Jeg hadde ikke en sjanse til å henge på, men begynte da å skjønne at jeg kom til å havne på 7. plass. Og, med tårer i øya og sjanglete bein, kom jeg meg over målstreken etter 22 timer og 42 minutter. Et stort øyeblikk for meg.
IMG_1336

Yes! Sjuendeplassen er sikra.

IMG_1326

Det kom noen tårer på målstreken…

 

Etter målgang synes jeg stor sett at det har gått i ett kjør. Intervjuer, premieutdeling, avslutningssermoni og heldigvis mat og drikke. Jeg løp og tenkte på pizza og rødvin de siste timene, så det var deilig å kunne spise nettopp det med hjelperne mine på lørdag kveld. Skjønt, etter mat og et par drøye glass rødvin var jeg vel mer død enn levende, pappa og Bjørn?

 

Hva skjer framover nå? Først blir det noen dager med masse hvile og null løping. Bare nyte følelsen av å ha gjort mitt aller, aller beste på den dagen da det gjaldt som mest. Skal stappe i meg masse grønt og frukt og andre (vegane) godsaker. Det gjør helt sikkert ikke noe for kroppen min om jeg legger på meg en kilo eller to heller. Er nok ganske skrapa akkurat nå. Etter ei rolig uke begynner forhåpentligvis treninga så smått igjen. Hvis kroppen restituerer bra, er neste løp Tenerife Bluetrail den 18. oktober. Da venter nesten 100 kilometer av Tenerife på langs (vi løper over Teide på 3.700 meter). Planen er å kombinere løpet med familie-høstferie på Tenerife, og det ser jeg fram til.

 

Det er mange som fortjener en ekstra takk i en løpsrapport som dette. Først og fremst er det kona mi, Ingvild. Hun har nok ofra mer enn det jeg har for at jeg skal få løpe og konkurrere på dette nivået. Takk også til Bjørn og pappa for at dere hjalp meg i helga. Hjelp undervegs er helt avgjørende for å prestere på toppnivå. Det går sikkert an å klare seg bare med mat/drikke fra arrangørene, men jeg hadde nok brukt over 24 timer hvis jeg skulle satse på en slik strategi. Det er ekstra artig å få hjelp fra Bjørn, fordi han er en av veldig få personer som ser alle treningsturene mine på Runkeeper, og dermed forstår litt av hva hvor mye trening som ligger bak. Sist, men ikke minst; takk til mamma. Du er ærlig og setter spørsmålstegn når jeg kanskje presser kroppen min vel hardt. Det setter jeg stor pris på. Det er sånn mammaer skal gjøre.

 

Høydepunkt undervegs? 
Daggry på Gran Col Ferret og nedoverbakkene mot La Fouly. Så deilig å slå av lykta og nyte løping i utrolig natur i dagslys.

 

Low points undervegs?
Jeg var ekstra sliten i hodet mellom Trient og Vallorcine. Det er bare 11 kilometer mellom de to sjekkpunktene, men det føltes som en hel evighet. Tungt å vite at du skal opp denne bakken (og løpe ned igjen på andre sida), men så vet du at det kommer enda én til.

 

Powered by Plants
For meg er kostholdet en forutsetning for å trene så mye som jeg gjør og prestere som jeg gjorde på lørdag. Jeg ser at en del veganere/vegetarianere lager et nummer av at de kan prestere bra selv om de spiser bare planter (blant annet i DN på fredag). For meg er det motsatt. Jeg spiser plantebasert mat ene og alene for å kunne prestere. Har selvsagt mange tanker om moderne, industrialisert dyrehold, resistente bakterier og så videre – men det kommer altså i annen rekke. Les mer om kostholdet mitt her. 

 

Utstyr
La Sportiva Helios sko og Injinji sokker. Denne kombinasjonen fungerte helt perfekt. Jeg fikk tre små vannblemmer, men behøvde ikke å bytte verken sko eller sokker undervegs. Det er ganske bra med tanke på at jeg var våt på beina fra start til mål.
CEP leggings.
Shorts fra Pearl Izumi.
Buff og caps.
Salomon T-skjorte på dagtid.
Lang trøye fra WAA fra start til Champex-Lax (ca. 15 timer). Ultra-entusiastene hos WAA er veldig innovative og jager gram i alt de driver med. Denne trøya veier akkurat nok til å være godkjent som mellom-lag på UTMB. Den har en lang glidelås for å regulere varmen, samt lommer til gel, drikke og andre småting.
Jakke fra North Face. Holdt meg varm og ganske tørr gjennom natta.
Petzl Nao hodelykt.
Salomon S-lab sekk og Salomon soft-flasker.

 

Er det noe jeg har glemt å skrive om eller noe du lurer på om løpet i helga? Skriv i kommentarfeltet under, så skal jeg svare så fort og så ærlig jeg kan.
Sondre
IMG_1350

Det nest siste fjellet. Klarte faktisk å ta fram et smil for fotografen.

IMG_1344

Dette er jeg veldig fornøyd med. Holdt plasseringa hele løpet.

IMG_1342

Svart på hvitt – podiet av årets utgave av UTMB.

IMG_1339

Etterhvert slutta det å regne og livet som ultraløper ble veldig godt å leve. Foto: irunfar.com

IMG_1329

På veg inn til væskestasjonene gjør jeg klar soft-flaskene og fyller dem når jeg kommer inn. Foto: irunfar.com

IMG_1325

Stort å stå på pallen med denne forsamlingen på torget i sentrum av Chamonix.

IMG_1351

Hola amigos! Sjuende plass totalt og tredjeplass i klasse V1 (over 40 år). Ikke hver dag jeg står på pallen med Iker Karera (til høyre) og Tofol Castaner, begge fra Spania.

IMG_1321

Søndag møtte jeg Yaran Duray fra Gran Canaria. Han så supersterk ut veldig lenge, men datt, skada kneet og måtte bryte. Det er synd at jeg ikke snakker bedre spansk, for da kunne jeg trent med Yaran på vår hjemmebane.

IMG_1352

«Rockestjerne» på den lokale restauranten – måtte skrive tida og mi og plasseriga på UTMB-plakaten.

IMG_1319

IMG_1318

Alt utstyret mitt ligger klart når jeg kommer inn på supportstasjonen. Gel, Tailwind, én bar, potetgull, rød-cola, litt tørt tøy, ekstra sko og bagen med alt det rare i hvis jeg behøver den. Jeg drakk cola på de siste to sjekkpunktene (30 km igjen og 19 km igjen). Jeg drikker ikke cola til vanlig, men på lange ultraløp gjør jeg et unntak.

IMG_1353

This is the captain speaking. The temperature at Las Palmas airport is 28 degrees. Have a pleasant stay and welcome back to Air Europa. Tenk så heldig jeg er som bor her!

 

16 responses to “Løpsrapport Ultra-Trail du Mont-Blanc

  1. Helt fantastisk Sondre! Det var super-spennende å følge løpet ditt via ultratrail og Bjørn sine oppdateringer. Gratulerer så mye med en kjempeinnsats!

  2. Tilbaketråkk: Neste utfordring: La Diagonale des fous! | Sondre Amdahl·

  3. Det er helt utrolig, Sondre! Jeg løp med deg når jeg leste😅 Du er rå! Tenk at jeg stolt kan si til mine venner at du er naboen min!😄

  4. Tilbaketråkk: Tanker om sesongen 2014 | Sondre Amdahl·

  5. Tilbaketråkk: Oppsummering desember (og hele 2014) | Sondre Amdahl·

  6. Tilbaketråkk: Delt kåring og tre hedmarkinger Årets ultraløpere i 2014! - Sportsmanden·

  7. Fantastisk prestation!! , nu följer jag dig och dina äventyr. Hoppas på att få träffa dig när du har vägarna förbi Trysil.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s