Nå er det drøyt fire dager til startskuddet går for Ultra-Trail Mount Blanc (UTMB). 168 kilometer og 9600 høydemeter venter meg på vegen rundt Mount Blanc. Jeg oppholder meg for tiden på et lite pensjonat i Val Veny, rett ved Courmayeur i Italia. Pré de Pascal har rå utsikt til Mount Blanc og ligger 1912 m.o.h. Jeg kom hit på fredag kveld etter mellomlanding i Madrid og en enkel kjøretur fra flyplassen i Milano. Hovedgrunnen til at jeg oppholder meg her én uke før start er å venne meg til høyden. For tida bor jeg jo bokstavelig talt på havnivå, og det ville være uklokt å komme rett fra Gran Canaria til start i Chamonix. Vi skal tross alt løpe over fjellpass på nesten 3000 meter.
Men, det koster selvsagt en del tid og en del penger å bo her i nesten én uke, men det synes jeg rett og slett at jeg må ta meg råd til. UTMB er årets store mål, og da vil jeg gjøre forberedelsene 100 prosent. Flere av konkurrentene mine har bodd i Chamonix i opptil seks uker allerede. De som ikke er her tidlig (eller bor høyt, for eksempel i Boulder eller Flagstaff), ja de sover i høydetelt. Ja, det er helt sant. Jeg skulle gjerne sovet i et slikt telt. Men, det er to store hinder. For det første så er det ganske dyrt. For det andre så er jeg jo norsk statsborger og tilknyttet Norges Idrettsforbund via klubben min, Romerike Ultraløperklubb. Og hvis jeg skulle være så heldig å bli tatt ut til VM i ultratrail i mai neste år, så tror jeg at jeg får problemer hvis jeg har brukt i høydetelt. Norge er som kjent det eneste landet i verden som ikke tillater sine idrettsutøvere å sove i slike telt.

Trail-fie på lørdag. Hadde en flott tur på UTMB-traseen. Neste gang jeg løper her er det natt og bekmørkt.
Vel, nok om høydetelt. Treninga her i helga gikk veldig fint. Jeg synes ikke det var noe problem å løpe opp mot 2500 meter. Løpeturene her har vært ganske korte og rolige. Det gjelder å holde igjen nå! Lørdag løp jeg 18 kilometer på traseen for UTMB. I går løp jeg ei snau mil, også den på UTMB-traseen. Testet den bratte bakken ned mot sjekkpunktet i Courmayeur. I morgen skal jeg løpe en drøy time og da teste løypa fra starten i Chamonix. De første åtte kilometerene går slakt nedover, og det går vanligvis veldig fort fra start. Da er det greit å ha litt kontroll på hvor løypa går. Onsdag blir det hvile, torsdag tar jeg meg kanskje en kort joggetur for å riste nervøsiteten ut av beina.
Selv om jeg bor i Italia og på «feil» side av Mount Blanc-tunnellen, må jeg et par turer til Chamonix i løpet av uka. I morgen, tirsdag, er jeg invitert til en sammenkomst i regi av UTMB-arrangørene. Litt lunsj, noe pressegreier og forhåpentligvis en anledning til å treffe noen av de andre løperne. Jeg er invitert fordi jeg har flere enn 730 poeng på ITRA sin ranking (jeg har 792) og dermed er en del av «eliten». Nå blir jo jeg smågutt blant Miguel Heras, Luis Alberto Herando, Anton Krupicka, Timothy Olson, Dylan Bowman, Jorge Maravilla, Mike Foote, Jez Brag, Rory Bosio og de andre verdensstjernene – men det er jo artig å se hvordan de ser ut i virkeligheten :-). Her er favorittene, ifølge arrangørene.
På onsdag skal jeg hente startnummeret, også det i Chamonix. Torsdag er det nok et presstreff. Men, jeg flytter uansett til Chamonix på torsdag, så det går fint. På torsdag ettermiddag kommer Bjørn Burås nedover. Bjørn skal hjelpe meg undervegs, og det ser jeg virkelig fram til. Makan til kunnskapsrik, stødig og rolig fyr tror jeg ikke finnes. Vanligvis er kona mi med meg som support, men det har hun ikke anledning til denne gangen. Når det ikke ble Ingvild i år, så tror jeg Bjørn er den beste erstatningen jeg kunne få! Det ser også ut som om faren min kommer en tur også, så dette kan jo bli riktig så trivelig.
Om treninga før UTMB sammenlignet med CCC på samme tid ifjor.
Jeg skal prøve å oppdatere bloggen jevnlig i dagene før løpet. Ha en flott dag alle sammen!
Tilbaketråkk: Løpsrapport Ultra-Trail du Mont-Blanc | Sondre Amdahl·