I forrige uke ferierte vi noen dager på Tenerife (les mer om det her) før vi satte nesa enda lenger mot øst og én av de minste Kanariøyene, La Gomera. Fergeturen fra sørenden av Tenerife til San Sebastian de La Gomera tar bare 50 minutter. La Gomera har få spor av masseturisme og er rett og slett ei lita perle. På nordsiden av øya er det frodig og grønt, mens sørsiden har et mye tørrere og varmere klima. Denne forskjellen i klima fra nord til sør er ikke unikt for La Gomera, men det som er spesielt her, er at det er så enkelt å komme seg fra den ene siden til den andre. Kjøreturen fra for eksempel Hermigua på nordsiden til Playa Santiago på sørsiden, tar en drøy time. Jeg har vært på La Palma og skrytt voldsomt av denne øya og løpet Transvulcania. Og det er ikke noen tvil om at La Palma er utrolig flott. Men, ulempen med La Palma er at det tar timevis med kjøring på svingete veger for å komme seg fra nord til sør eller fra øst til vest.

Selfie fra turen opp til El Cedro fra Hermigua på nordsiden av La Gomera. 1100 høydemeter på en 10 kilometersrunde er ikke hverdagskost.
Stiløpingen på La Gomera står ikke noe tilbake for La Palma. Og, jeg må nok innrømme at La Gomera er hakket bedre enn både Tenerife og Gran Canaria. Det er utrolig bra merka på La Gomera, og stisystemet GR-131 (og GR-132) er ganske enkelt utrolig flott! Sugende oppoverbakker, flotte fjellformasjoner, regnskog, utrolig utsikt og tekniske stier er bare noen av ingrediensene på La Gomera. Når det i tillegg koster under én Euro for en kaffekopp (eller en øl) og overnattinga er billig og bra, ja da nærmer det seg paradis for meg.
La Gomera har 23 000 innbyggere og er den nest minst av de bebodde Kanariøyene. Øya er 22 km på det bredeste, og det høyeste fjellet er Garajonay på 1487 meter. Vi rakk selvsagt en tur opp på den toppen.