Løpsrapport Hornindal Rundt

Jeg har løpt Mountain Man Ultra, Transgrancanaria to ganger, Transvulcania og CCC. Alle er minst 75 kilometer lange og har minst 5.000 høydemeter. Men, det er ikke tvil i min sjel om hvilket ultraløp som er det mest krevende jeg har løpt. Det er Hornindal Rundt. Selv om de harde fakta sier «kun» 75 kilometer og 5.600 høydemeter, er det brutalt. Rett og slett brutalt. Hvorfor? Jo, bakkene er mye brattere enn alt annet jeg har opplevd. Og, når en endelig kommer på toppen og skal løpe ned igjen, ja da er «stien» mer teknisk krevende enn noe annet jeg har sett i konkurransesammenheng. Så, etter min mening kan Hornindal Rundt godt kalle seg Norway´s toughest mountain race!

IMG_0869

Det stemmer, Hornidal Rundt er nok Norway´s toughest mountain race!

Jeg meldte meg på Hornidal Ultra i siste liten etter en periode med sjukdom. Les mer om det her. I dagene får løpet kjentes kroppen ganske bra ut. Og, jeg synes kroppen fungerte godt etter at startskuddet gikk også. Som vanlig åpna jeg for hardt, den første kilometeren gikk på 3.33. At jeg aldri lærer! Men, etter et par kilometer med flat asfalt kom vi inn i de første bakkene og tempoet ble litt «roligere». Etter hvert kom jeg inn i en tetpulje med Lars Erik Skjervheim, Didrik Hermansen og Andre Jonsson. Vi løp ganske samla til drøyt 16/17 kilometer. Da viste Lars Erik Skjerheim at vossinger har et helt eget gir. Jeg hadde ikke en sjanse til å henge på opp til løypas høyeste punkt, Gulekoppen. På breen opp mot toppen tipper jeg at han løp/gikk dobbelt så fort som oss vanlig dødlige. Og han var ikke særlig treig nedover heller. Jeg er så imponert over Skjervheim. Han ga oss rett og slett ei lekse i fjell-løping!

Didrik%2BHermansen%2B33%2BLars%2BErik%2BSkjervheim%2B135%2BAndr%C3%A9%2BJonsson%2B156%2B%2BSondre%2BAmdahl%2B170

Didrik Hermansen, Lars Erik Skjervheim, Andre Jonsson og undertegnede.

På veg ned fra Gulekoppen snubla jeg og slo høyre-kneet mitt ganske solid. Måtte sette meg ned et par minutter og summe meg, men fant fort ut at det bare var å komme seg avgårde igjen. Etter fallet kom jeg inn i en grei rytme, men det gikk for sakte, spesielt i nedoverbakkene.

Jeg passerte halvegs på fjerdeplass etter drøyt fire timer og 40 minutter. En times tid senere tok jeg igjen Andre Jonsson i en av bakkene. Han så ganske kjørt ut, og jeg forsto senere at han brøt løpet. Fra Sandfjellet og inn (ca. 46 kilometer) ble farta mi, spesielt i nedoverbakkene, alt for dårlig. Jeg klarte ikke å slippe opp, ble løpende med bremsene på. Jeg så også at jeg havna litt i ingenmannsland med langt opp til Didrik på andreplass og god avstand bakover til fjerdeplass (så laangt bak meg i motbakkene). Etter drøyt 11 timer løp jeg i mål som tredjemann.

Ja, hvordan skal jeg oppsummere Hornidal Rundt 2014?

MINUS:
Alt for langt bak de beste.
Alt for dårlig løping i nedoverbakkene.

PLUSS:
Kom på pallen.
Magen fungerte bra.
Ernæring fungerte bra. Drakk Tailwind de første timene og etter drop-bagen halvegs. Spiste gel (Hammer og GU Roctane) i tillegg til vann fra bekkene.
Sko og sokker fungerte bra. Løp i Pearl Izumi og brukte Injinji Trail 2.0-sokker.
Farta og løpsopplevelsen den første halvdelen av løpet var bra.
Jeg fikk oppleve norsk natur på sitt aller beste!
Sist men ikke minst: Lars Erik Skjervheim viste oss vanlig dødlige hvor lista ligger!

Alt i alt ble det flere plusser enn minuser. Nå gjelder det å restituere godt og starte oppladinga til Ultra-Trail Mount Blanc 29. august. Da kan jeg ikke bremse i nedoverbakkene!

Resultater

1547959_660324364020666_465927957480432123_o

Didrik (fra venstre) og Lars Erik hadde dusja da jeg passerte målstreken… Foto: Svein Nesbakk.

10520512_660324360687333_3662107489439690155_o

Endelig i mål! Foto: Svein Nesbakk.

IMG_0871

Tidlig i løpet.

IMG_0874

Brukte Salomon S-lab sekk. Fungerte som vanlig helt utmerket!

IMG_0876

Ifølge arrangøren er følgende utstyr påkrevd: «Ryggsekk med fulladda mobil, enkeltmannspakke/trykkbandasje, fløyte, refleksvest, kart, kompass, vindtette yttertøy, klesbyte samt hovudlykt med ekstra batteri for deltakarar på 75 km løp». Her er utstyret mitt: Refleksvest, Helly-Hansen trøye (i Zip-lock plastpose), Montane bukse (i Zip-lock plastpose), enkeltmannspakke, kart, kompass, ekstra kontaktlinser, to små strips, Led Lenser H7-hodelykt og ekstra batterier, Nokia mobiltelefon, dopapir og Antibac våtserviett (i Zip-lock plastpose). Norrøna Bitihorn-jakke.

IMG_0872

Fantastisk natur som absolutt kan anbefales!

3 responses to “Løpsrapport Hornindal Rundt

  1. Härlig race report. Skönt att höra att Hornindal är tuffare än alla andra. Jag kom bara halvvägs och undrar lite forsynt om det alltid är så här bratt? Lite bredare stier nere i Chamonix då kanske? Lycka till med UTMB.

    • Hei Jesper. Det er bredere stier i Chamonix! Ihvertfall UTMB-løypa. Det er selvsagt en del tekniske partier, men det er veldig lite som kan sammenlignes med Hornindal Rundt. I tillegg er nedoverbakkene en del snillere i form av at de ikke er så bratte. Men, UTMB har 9600 høydemeter og 167km, så det blir en solid utfordring.. Lykke til videre med trening/konkurranser!

  2. Tilbaketråkk: Tanker om sesongen 2014 | Sondre Amdahl·

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s