En drit-dag som endte på topp

Vestfold Ultra Challenge 2014 ble en bra løpsopplevelse i traktene mellom Holmestrand og Drammen. For meg var løpet en del av treninga fram mot Lavaredo Ultra Trail (119km) i slutten av juni. Før start var jeg fast bestemt på å holde igjen og ikke bruke opp absolutt alle kreftene. Men, når startskuddet gikk var selvsagt alle planene om rolig tempo glemt! Jeg løp i front sammen med Robert Hansen som skulle løpe den kortere varianten (50 km). De første kilometerne på asfalt ut fra start gikk unna på godt under fire minutter/kilometer. Men, jeg syntes det føltes komfortabelt og cruiset innover Vestfold-skogene sammen med Robert.

Etter fem kilometer merka jeg at magen ikke var samarbeidsvillig. Etter en stopp på do klarte jeg heldigvis å tå igjen Robert i en av bakkene. Men akk, etter tre nye kilometer var jeg nødt til å stoppe én gang til. Jeg klarte heldigvis å hente inn igjen Robert også etter denne dostoppen (tror han løp litt feil). Et kvarters tid senere kom vi inn i en lang motbakke på grusveg. På toppen av bakken snudde jeg meg og så etter Robert, men han var ute av syne. Jeg tenkte at han sikkert tok meg igjen ned til den første drikkestasjonen, men det gjorde han ikke. Det ble derfor sololøp fra 12/13 kilometer til mål.

10304712_644699265600492_3267882162154362579_n

I denne bakken mista jeg Robert.

Skjønt helt solo var det jo ikke. Det fine med fram/tilbake-løyper som den i går er jo at det er enkelt å se hvor langt bak konkurrentene ligger. Og, etter vending på drøyt 37 kilometer tok det en god stund før jeg møtte nummer to. Jeg regna da fort ut at her var det greit å skru litt ned på tempoet. Jeg brukte 3.34 til vending og slutt-tida i mål ble 7.32. Det betyr en positiv split på drøyt 20 minutter.

Årets utgave av Vestfold Ultra Challenge var litt kortere enn i fjor. Det var visstnok mye mer løping på sti sammenlignet med i fjor. Fra drikkestasjonen ved Kabaretta (29 kilometer) og inn til vendig var stien veldig teknisk. Det var artig å løpe, men det var mye å «bite i». Bekker, gjørme, røtter, falne trær, hogstfelt og litt dårlig merking krevde absolutt 100 prosent konsentrasjon.

foto 2

Ja, løypa går her. Foto: Moses Løvstad.

foto 1

Det tar litt tid å komme seg rundt slike hindre. Foto: Moses Løvstad.

Rett før jeg kom til Kabaretta for andre gang var det igjen tur for et dobesøk. Nummer tre. Disse dobesøkene liker jeg svært dårlig, og jeg må absolutt finne en løsning for å redusere dem. Det er ikke bare tiden det tar, men også at rytmen i løpet forstyrres. Jeg skal heller ikke skjul på at jeg kjenner det i låra etter å sitte på huk. Jeg har lest en del om mageproblemer i marathon/ultraløp – mange mener det er viktig å redusere inntaket av fiber i dagene før løpet. Her synder jeg nok litt. Det er mye fiber i både musli, grovbrød og grønnsaker, som jeg jo spiser mye av. Men, jeg kan jo ikke bare spise loff med syltetøy heller… En fattig trøst er at magen er mer opplagt og motstandsyktig ved konkurransestart senere på dagen.

Vel, nok om magen og driting.

Jeg synes kroppen fungerte godt til tross for at jeg mista mye væske på «toalettet» og at det var varmt de siste tre timene av løpet. Jeg drakk Tailwind der det var mulig (hadde ca. én liter med meg fra start og en halvliter i dropbagen etter 17 kilometer). Resten av turen drakk jeg sportsdrikk, cola og vann fra arrangøren. I tillegg til væske spiste jeg åtte gel (GU + GU Roctane) og en liten bananbit.

Etter målgang og premieutdeling ble det god tid til å heie på de andre som kom i mål. Artig å snakke løping med andre ultrainteresserte!
Vestfold Ultra Challenge og initiativtager Tomas Pinås skal ha ros for et meget bra arrangement. Bra matstasjoner og ei fin, variert løype! Det eneste minuset er kanskje at merkinga noen steder var litt sparsom. Link til resultater. 

Link till sak på kondis.no

10329171_644706455599773_6616140520279044275_n

75 kilometer og 2550 høydemeter i Vestfold er over for denne gang.

 

Jeg håper å være tilbake i normal trening i løpet av en dag eller to. Men, langturer må nok vente til førstkommende helg. Vil ikke slite for mye for kroppen nå, det er det ingen grunn til. Formen er bra, det gjelder bare å finjustere før Lavaredo Ultra Trail 27. juni.

TRENING UKE 21:
Mandag:
 12 km rolig i Oslo.
Tirsdag: 10 km rolig morgenjogg i Oslo. 10 km på kvelden i Gøteborg med ett minutt tempo per 10. minutt.
Onsdag: 16 km fartslek etter jobb i Gøteborg. Ikke den helt store spruten, men pusha ikke helt heller.
Torsdag: 12 km morgenjogg i Gøteborg.
Fredag: 10 km oppladning før Vestfold Ultra Challenge. Opp mot Trysilfjellet.
Lørdag: 80 km Vestfold Ultra Challenge inkl. oppvarming.
Søndag: 8 km restitusjon i terrenget i Trysil.

Totalt: 
158 kilometer
4800 høydemeter

 

8 responses to “En drit-dag som endte på topp

  1. Grattis for enda et bra løp! Tror nok du kommer til å ha det moro rundt Tre Cime di Lavaredo…

  2. Du er i alle fall klin, hakke, sprett gæern. Under fire-tempo første kilometerne?!?!?! Er det mulig? Men jeg bøyer meg nesegrus i støvet!

      • Jau takk, Sondre, neste mål er Hornindal Rundt, dessverre samme helga som xreid. Prøve å gjenta min personlige suksess fra i fjor. Der har du en utfordring som er passe for en fjellgeit som deg!

  3. Jeg pleier alltid å dra til Milano Bergamo (fra Rygge) fordi jeg henter bilen hjemme, men Venezia er nok nærmere.

  4. Tilbaketråkk: Tanker om sesongen 2014 | Sondre Amdahl·

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s