Løpsrapport Hoka Highland Fling

Highland Fling ble en god opplevelse, nesten fra start til mål. Det er klart at det er artig å vinne, men for meg er det like viktig at kroppen responderer og at jeg følger planen jeg har laget før start.

IMG_1278

Treninga etter Transgrancanaria har vært brukbar, men ikke mer heller. Jeg starta nok opp med mye mengde litt for fort etter turen til Gran Canaria. De siste ukene har beina kjentes ganske tunge ut. Ikke hver dag, men særlig på økter som har krevd litt mer fokus og mer intensitet enn den vanlige gampinga. Derfor bestemte jeg meg for å roe ned ganske markant før Highland Fling. Har blogga om treninga før løpet her. Påskeuka i England med familien ga også mye overskudd i tillegg til inspirerende treningsturer i Peak District. Forberedelsene uka før løpet gikk etter planen (bloggpost om det her) og jeg kjente på torsdag og fredag at litt mindre trening opp mot helga ga resultater. Følte meg lett og pigg på fredag!

Jeg reiste til Skottland torsdag kveld sammen med 30 andre løpere fra klubben min, Romerike Ultraløperklubb. Fredag gikk med til de siste forberedelsene og hvile. Lørdag morgen tok vi taxi fra Glasgow til startområdet. Etter startnummerutdeling og levering av dropbaggene varma jeg opp i ca. 20 minutter før startskuddet gikk kl. 06.00. Farta fra start var ganske frisk! Men, bestemte meg for å henge på Neil Macnicol som tok teten. Snakka litt med ham etter ca. fem kilometer og fikk vite at dette var hans tredje Fling. Vi passerte 10 kilometer på drøyt 41 minutter og det er litt i forteste laget på et 85 kilometer løp. Men, det var godt å henge på en kjentmann som var helt sikker på hvor vi skulle.

Etter ca. 16 kilometer meldte magen fra at det var behov for en tur på do. Sånt er noe dritt, bokstavelig talt. Etter dostoppen var Neil ute av syne og ei gruppe med tre løpere tok meg nesten igjen. Jeg jobba ganske mye meg selv for å ta igjen Neil og klarte det rett etter vannstasjonen på 21 kilometer. Vi løp sammen et par kilometer før Abdelhadi Kasia Elmousthali fra Marokko/England tok oss igjen. Han løp så fint! Akkurat som å se gode marathon-løpere fra Afrika. Abdelhadi tok teten etter et par kilometer og jeg tenkte nok at her ble Highland Fling avgjort. Men, heldigvis for meg kom det noen solide stigninger rett før 30 kilometersmerket. Jeg så jeg tok innpå og jobba meg sakte men sikkert opp i teten igjen. Abdelhadi og jeg løp sammen en stund fram til vi tok feil i et kryss etter ca. 33 kilometer. Det ble sju/åtte minutter løping i feil retning før vi kom innpå den riktige stien igjen. Jeg så Neil Macnicol et stykke foran oss og skjønte at vi hadde mista ledelsen. Jeg bestemte meg for at det var nå eller aldri, og skuffa på med krefter for å ta ham igjen. Gapet fram ble mindre og mindre, og da jeg kom opp på siden av ham så jeg at han begynte å bli litt sliten. Jeg fortsatte i mitt tempo og merka at han slapp. Vi hadde vel da løpt omtrent 36 kilometer.

10313557_10152093010201699_8770036358575514550_n

Her har jeg akkurat passert Abdelhadi Kasia Elmousthali fra Marokko/Skottland.

Det neste 50 kilometerene løp jeg alene i tet. Det er en ganske god følelse! Men, det er også litt skummelt fordi du ikke aner om de bak er i ferd med å ta deg igjen. Jeg spurte om avstanden ved sjekkpunktene på 44, 55 og 66 kilometer, men ingen av dem visste stillingen. De siste 20 kilometerene av løpet har en del stigning, og jeg var ganske sikker på at de ikke kom til å ta innpå meg der. Det gjorde nok at farta sank litt. Etter sju timer og 29 minutter passerte jeg målstreken i Tyndrum. En herlig følelse å komme først i mål!
IMG_1268

Det er vel bare i Skottland du får whisky i premie?

Etter målgang ble det dusj, et par øl, mat, premieutdeling og mye snakk med konkurrenter og lagkamerater. Vi tok bussen hjem igjen ved midnatt etter å ha overvært en ekte skotsk bygdefest på lokalet sammen med med et hundretall av de andre løperne.
Jeg kan virkelig anbefale Highland Fling. Løypa er ganske lettløpt bortsett fra et parti mellom 55 og 66 kilometer langs Loch Lomond hvor det er veldig kronglete sti. Den totale stigningen er ca. 2000 meter, fordelt over et par solide bakker og haugevis av mindre kneiker. Utsikten undervegs er veldig bra og lansdskapet endrer seg hele tiden. På slutten løp vi inn i det skotske høylandet og det ligna litt på Trysil! Snø i fjella og frisk fin luft.
I dag er det søndag, og kroppen kjennes ganske OK. Flyr hjem til Norge i kveld. I morgen blir det én hviledag til før jeg nok starter løpinga igjen på tirsdag. Resten av uka blir det lett trening. Neste konkurranse tror jeg blir Vestfold Ultra Challenge 24. mai.
Utstyr/mat:
La Sportiva Helios sko
Salomon S-lab sekk
Drymax sokker
CEP leggings
Pearl Izumi shorts
Helly Hansen-trøye og Salomon t-skjorte
Gel hver 30. minutt, GU Roctane og Vitargo
Tailwind Nutrition sportsdrikk uten koffein + en boks Cola på 66km. Les mer om Tailwind her! 
10249708_1471880249695312_8126907769260111191_n

Rett før passering 21 kilometer.

IMG_1264

«Fasit»

IMG_1270

Litt trælete å ta med vandrepremien hjem til Trysil, så det får bli med dette bildet.

10259978_631107263630092_8893084286192972857_n

Ca. 10 kilometer igjen og jeg får litt vann av en snill hjelper midt i det skotske høylandet.

9 responses to “Løpsrapport Hoka Highland Fling

  1. Tilbaketråkk: Restitusjon – like viktig som trening! | Sondre Amdahl·

  2. Tillykke med det fine resultat. Næppe din siste seier i år sådan som du løper. Kjempe flott.

  3. Jeg syns du er flink til og løpe! Du har vunnet mange konkurranser! 🙂 hilsen godjenta di Ingrid! :):):):):):):k):):):):)

  4. Tilbaketråkk: Tanker om sesongen 2014 | Sondre Amdahl·

  5. Tilbaketråkk: Episode 79 – Amdahl Pascall Kimball | Ian Corless host of Talk Ultra podcast·

Legg igjen en kommentar til sondreamdahl Avbryt svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s