I slutten av august sto jeg på startstreken av CCC i Courmayeur, Italia. Oppladinga før løpet var god, og Ingvild var med som crew. Jeg stilte meg litt bak i feltet, men hadde allikevel en god følelse. Starten av CCC er spesiell, men det kan jeg ikke skrive så mye om. Du må være der for å skjønne hva jeg mener og selv oppleve stemningen.

Klar til start!

Farta rett etter starten var ganske frisk – rett over fire minutter per kilometer! Men etter hvert begynte bakkene og folk kom inn i sin normale rytme. Jeg hadde bestemt meg for å ikke pushe for hardt i starten. Etter drøyt 15 kilometer ropte en tilskuer til meg at jeg var nummer 13. Humøret steg og jeg fortsatte i en god rytme. Spiste og drakk det jeg pleier – én gel hver halve time, en salttablett innimellom og sportsdrikk med elektrolytter og kalorier.

Det er MYE power-hiking på CCC. Men, det er en del av gamet og jeg har trent mye på det. Det gjelder å holde en god rytme og være rett i ryggen med armene litt ut til siden. Da får lungene så mye luft som de behøver.

Utsikten fra Chamonix etter målgang.

Fra 13. plass jobbet jeg meg sakte men sikkert opp til 10. plass. Den holdt jeg hele vegen inn. Godt fornøyd med lillebroren til Ultra-Trail Mount Blanc. Neste gang skal jeg bryne meg på de virkelig store gutta (i UTMB)!

Sliten Sondre etter målgang. Legg merke til møkka på knærne – datt et par ganger undervegs..

Fyller opp med mat dagen etter løpet.

Beste veteran og 10. plass totalt er jeg godt fornøyd med.

Dagen etter løpet tok Ingvild og jeg gondolen opp i fjellene. Ingvild gikk tur, jeg drakk øl.